Tilbakemeldinger på Workshopen
BIBSYS Biblioteksystem og ny registreringsklient
Workshop om BIBSYS Registreringsklient
Tove Aursøy, UBiT
Jeg synes det var et bra seminar og en god ide å hanke inn folk fra biblioteka på denne måten og spørre oss hva vi vil ha. Også risikabelt, selvfølgelig, spesielt når dere spør hva vi kan tenke oss hvis vi fikk velge fra øverste hylle :-).
Jeg synes det var veldig mye bra med den registreringsklienten dere jobba med, men i stedet for å begynne med en materialtype av gangen og lage forskjellige maler (på forskjellige reg.nivå?) innafor en av de mange basene som etter hvert dukker opp, ville jeg ha begynte i den andre enden.Jeg ville i stedet starte med primærregistrering av en "kvalitetspost", felles for Biblioteksystemet, Forskdok og Brage (etc.). Begynne i en felles skjerm, og deretter få opp egen "liten skjerm" hvis det er spesielle ting som må registreres for forskningsdatadasene og institusjonelle arkiv.
Denne posten skulle enkelt kunne eksporteres til Frida, DUO, BORA, Munin, DIVA, WorldCat(?) m.m.m. Posten burde kunne eksporteres i MARC eller (konverteres til) DC, andre formater(?) alt etter behov.
Denne posten ville være et godt grunnlag som i ettertid kunne brukes til hva en har behov for. Det skulle være enkelt å bytte ut en post med dårlige bibliografiske data med en post med kvalitetsdata, (slik vi i dag kan bytte ut en mager "akset"-post med en LC-post ved kommando "kopi", men denne fungerer litt for kronglete).
Og når det gjelder registrering av forskjellige materialtyper ville jeg tenke på samme måten.
- Starte i en skjerm der det som er FELLES registreres (på tilnærma "verk-nivå"?), der forfatter og tittel registreres, med EN autoritetskontroll på alt.
- Deretter få opp en skjerm, hvor uttrykket/og evt manifestasjonen (materialtypen) registreres. Og til slutt eksemplaret.
I min superregistreringsklient skulle det også være fleksibilitet mange veier, den skulle være integrert med de andre BIBSYS-modulene og -basene og posten skulle enkelt kunne berikes med tilleggsdata fra nettet (lenke til forfatteren i Wikipedia) etc.
Det skulle være likt utseende på skjermene uansett materialtype (ikke som i dag med en "EREG"-skjerm ulik de andre og med dårligere funksjonalitet). Enkel registrering skulle hovedsakelig løses ved muligheter til enkelt å hente inn poster fra andre baser.
Ellers bør det være egen status for importerte poster i tidsskriftpakker etc., ikke "mini" som nå, som dekker både miniregistrerte og importerte poster.
Ellers ville jeg selvfølgelig også ha det dere hadde laget til den nye reg.klienten, som forbindelse til hjelpemidler, Web-Dewey o.lign. direkte fra registreringsskjermene.
Og katalogen bør kunne presenteres på en slik måte at brukeren kan nyttiggjøre seg de data som finnes i katalogen.
Grunnen til at jeg ønsker meg en registreringsklient som går fra det som er felles og til det spesielle er at jeg ser det er veldig mye dobbeltregistrering på vårt bibliotek, og det største problemet er at det registreres dobbelt og tredobbelt i BIBSYS, DIVA, Frida, SFX. Dette er svært ressurskrevende, og bør kunne løses på en bedre måte. Dessuten kommer det mye som skal registreres i flere materialvarianter (masteroppgaver, doktoravhandlinger etc), og da er det en fordel om "fellesnevneren" kan trekkes ut og reg. kun en gang.
Jeg regner med at det er flere bibliotek enn vårt som sliter med dobbeltregistrering på denne måten og tror BIBSYS hadde vunnet mye på å løse dette problemet hvis det er mulig, da tror jeg også Forskdok og Brage hadde fått flere venner.
Knut Hegna
Tanker på flyet hjem fra et arbeidsmøte
BIBSYS har startet arbeidet med en ny registreringsklient. Hvorfor det? Sannsynligvis fordi det nåværende systemet anses tungvint og ineffektivt og ser gammeldags ut. Kanskje vil det være gevinster av noe slag å hente ved å modernisere.
Problemstillingen er ikke ny. I 2003 laget en arbeidsgruppe en utredning med tittelen "Registrering, gjenfinning og ressursbruk".
Utgangspunktet den gang var først og fremst at bibliotekledere mente det ble brukt for store ressurser på detaljert registrering som ikke kom til nytte i gjenfinningen. Håpet var nok at arbeidsgruppa skulle peke på masse unyttig detalj-katalogisering og -emnebeskrivelser. Slikgikk det ikke, men arbeidsgruppa konkluderte med at mye kunne oppnås ved å endre registreringsprogrammene. Rapporten ble sendt ut på høring og siden har ingen sett den.
Det er positivt at BIBSYS nå har kastet seg over problemet på ny. Det kan likevel være vel verdt å kikke på den 5 år gamle rapporten. Det er ikke nødvendig å starte på bar bakke hver gang.
Undertegnede, blant andre, ble invitert til et arbeidsmøte for å få presentert et utkast til en såkalt registreringsklient. Dermed ble vi også gitt muligheten til å kommentere utkastet på et tidlig tidspunkt.
Som fagreferent er jeg ikke inne i katalogiseringsskjermenes spesialiteter og finesser. Mitt område er emnebeskrivelse. Derfor ble presentasjonen av utkastet noe på siden og kanskje for detaljert til at jeg kunne komme med fornuftige innspill.
I forkant hadde jeg forsøkt å tenke litt systematisk på problemet og forhørt meg litt blant kolleger. Det som er nokså klart er at det er viktig å ha klare mål for arbeidet før man setter i gang. Under arbeidet må alt man gjør, vurderes opp mot målene, om det man gjør tjener til oppfyllelse av målene.
For å være litt konkret, skal jeg nevne fire målområder:
- Effektivt program som sparer arbeid/tidsbruk i forhold til i dag
- Datakvaliteten skal bli bedre enn i dag
- Det skal tilføres ny funksjonalitet
- Brukergrensesnittet skal bringes i samsvar med annen, kjent teknologi
Disse punktene kan detaljeres. Det er ikke sikkert at dette er de eneste områdene, det er ikke engang sikkert at det er de viktigste. Tenk gjennom det selv.
Under det første punktet kan utstrakt gjenbruk av data komme inn: kopiere poster fra eksterne kilder (nasjonalbibliografier og annet), gjenbruke bibliografiske data og emnedata når man registrerer en ny utgave av en bok man allerede har, osv.
Datakvaliteten vil økes om man tar i bruk ulike former for verdikontroll i de forskjellige feltene og delfeltene (stavekontroll, valg i nedtrekksmenyer, valg fra registre, syntakskontroller, osv).
De neste punktene kan betraktes som mål for å oppnå de to første.
Ny funksjonalitet kan oppnås ved at man legger til inn verktøy for å bruke og vedlikeholde emneordslister, registre og tesauri (dette vil selvsagt også bedre datakvaliteten). For flerspråklige bibliotek vil det være ønskelig å kunne bruke andre tegnsett (kyrillisk, kinesisk, japansk, arabisk) ved siden av latinske bokstaver. Gjennomgående rettelser (i en mengde av poster) har vært et tilbakevendende tema i mange år (en funksjonalitet som tjener datakvaliteten)
Brukergrensesnittet i blå-BIBSYS skiller seg ganske mye fra det man finner i andre programmer (nettlesere, skriveprogrammer mm). Det vil i seg selv representere en lettelse om funksjonaliteten kom mer i samsvar med andre programmer. Sesjonshistorikk, angremuligheter, mulighet for å hente data fra sideveier i prosessen, automatisk fullføring ved innskriving.
Når man legger ut på denne veien (ny registreringsklient), er det viktig å definere klar mål og ha dem langt framme i bevisstheten. Man må kontinuerlig stille seg spørsmål om det man driver på bringer en nærmere målet.
