Spørsmål og svar nytt biblioteksystem
Lurer du på noe? Send inn ditt spørsmål om nytt biblioteksystem
Vil data i systemet være lagret i Norge eller i utlandet?
Den bibliografiske databasen vil være en del av worldcat og vil være et subsett av denne. Postene vil være helt klart definerte og BIBSYS vil ha full tilgang til dataene og mulighet til å hente dem ut dersom vi ønsker å bruke dem i en eller annen sammenheng. Rent fysisk vil denne datamengden være lagret hos OCLC. Andre datamengder vil kunne bli lagret lokalt.
Hvordan vil kursing foregå i det nye systemet?
Vi har ikke detaljene rundt kursing klart ennå, men i hovedsak ønsker vi å satse på opplæring via nettundervisning. Det betyr at bibliotekene slipper utgifter til reise og opphold. Vi antar at kursing vil starte ca siste halvår før biblioteksystemet settes i produksjon.
Vil beholdningsdata(heftemottaksdata mer spesifikt) på periodiaposter være synlig for sluttbruker som i dag. DVS kan man klikke seg inn på beholdningsdata og se siste mottatte hefte hos eierbiblioteket og ikke bare beholdningsdata ( (096 $g) )?
Dette er det dessverre for tidlig å svare på ennå.
Dersom vi i dag låner inn ei bok frå UHS og ønskjer å fornye denne, må vi først fornye boka via pålogging med lib-nummer og passord i BIBSYS Ask og deretter lokalt hos oss sjølve. Vil dette bli saumlaust i det nye biblioteksystemet slik at boka kan lånast ut og fornyast éin stad?
Vi forventer at dette blir sømløst, men detaljene rundt det er ikke klare ennå.
Vil det være mulig å integrere administrative systemer ved institusjonene (f.eks. bestillings- og regnskapssystemer) med nytt biblioteksystem?
En viktig funksjonalitet i det nye biblioteksystemet er at det skal kunne integreres med andre systemer. BIBSYS ønsker å sørge for tilpasningene av nytt biblioteksystem mot de viktigste administrative systemene som UH-sektoren bruker. Ambisjoner og tidsplan vil bli bestemt i samarbeid med styringsgruppen for Biblioteksystemkonsortiet.
Vil MetaLib bli uaktuelt/erstatttes av annen lenketjener?
I utgangspunktet vil lenketjener (SFX) bli erstattet av OCLC sin Link Resolver, og MetaLib blir erstattet av WorldCat Local.
Hvordan kan man (publikum) låne, fornye og returnere e-bøker i WCL?
Det er ingen støtte for dette pr. idag, men BIBSYS vil følge det opp overfor OCLC.
Hva er programtypen/teknologien bak "søkemotoren" til nye BIBSYS?
OCLC har egenutviklet søketeknologi, men benytter også kommersiell software - f.eks. benyttes både databasene MySQL og Oracle. Generelt blir både fritekst søk og mer tradisjonell indekssøk brukt.
WMS skal bygge på åpne standarder. Med hvilken teknologi/programmeringsspråk kan bibliotek lage egne tillegg/script?
WMS er programmert i Java og benytter løsningsmetoder som er vanlig brukt i dag, f.eks.tjenesteorientering og stort fokus på web-browseren som arbeidsflate. OCLC jobber med et "Cooperative Platform"-prosjekt, planene tilsier at første betaversjon av denne plattformen skal bli klar iløpet av sommeren. Det er via denne plattformen at bibliotek skal kunne lage egne tillegg. Kjennskap til Java og annen webteknologi som WebServices, JSON og f.eks. JavaScript vil nok være til hjelp.
Kan søk i katalogen integreres i institusjonens hjemmesider?
Ja, det vil fungere omtrent som idag.
Vi har idag veldig gode håndbøker etc. til bruk i opplæring og daglig drift. Vil vi også få dette med det nye systemet?
Opplæring i det nye systemet blir ivaretatt av BIBSYS, og det vil bli gitt brukerstøtte omtrent som i dag.
Dokumenter som er katalogisert som intern - hva skjer med disse nytt system?
Dette er detaljer vi ikke har ennå, men vi ser behov for å videreføre tilsvarende løsninger også i fremtidig system.
Blir låntakerregister lokalt eller er dette noe man kan velge?
Dette er ikke avklart enda, men vi jobber ut fra at all informasjon skal lagres så nær kilden som mulig - slik at vi har de mest korrekte dataene i bruk.
For oss som ikke bruker Nasjonalt Låntakerregister, kan vi registrere lånere som før? Med minimal informasjon (dvs. ikke hjemstedsadresse, ikke fødsel- og personnummer)?
Det er ikke avklart hvilke felt som blir obligatoriske i registreringen ennå, men vi vil favorisere å benytte eksisterende register der dette er mulig - framfor manuell registerering av låntakere.
Hvordan vil det nye biblioteksystemet være tilrettelagt for RFID og selvbetjent lån?
Vi har ikke detaljer på dette ennå, men anser tilrettelegging av dette som en naturlig del av et moderne system.
Hva menes med at postene blir stemplet med norsk språkkode ved migrering til WorldCat?
Dette innebærer at postene kommer fra Norge i forbindelse med migreringene. Sånn sett er de stemplet som "BIBSYS-poster". Posten kan identifiseres. Selve den bibliografiske posten er norsk, men det har ikke noe med dokumentets språk å gjøre.
Hva med katalogisering? Finnes det ingen katalogmodul?
Det finnes en katalogiseringsmodul. Hvordan den vil være ferdig utviklet og hvordan den vil være implementert er foreløpig usikkert.
Vil det nye systemet være på norsk?
Dette er noe vi vurderer. Vi ser ikke bort fra at vi oversetter systemet, men det er ikke sikkert at dette er på plass fra 1.1. 2013. Dette kan komme i en senere oppdatering.
Vil det være brukerstøtte/support fra BIBSYS eller OCLC?
Det er BIBSYS som vil være ansvarlig for brukerstøtte for det nye systemet. BIBSYS vil fungere som et bindeledd mellom institusjonene og OCLC.
Hvordan vil det nye systemet behandle et heftenivå på løpende ressurser. Jeg er spesielt interessert i å vite situasjonen til de heftid vi i dag registrerer. Vil de kunne beholdes? Hva erstattes de av? Hvordan kan vi forberede en overgang til nytt system for dette nivået?
Ved overgang til et nytt biblioteksystem og konvertering av data fra en database til en annen database, må alle elementer i bibliotekbasen ha en unik identifikator. I den forbindelse anbefaler BIBSYS at institusjonene begynner å bruke Hefte-KnyttID på nye hefter. Ved å begynne med unike HeftID allerede nå, reduseres antall hefter som må få ny ID før konverteringen foretas. NB! BIBSYS anbefaler å vente med å skifte ut gamle heftid-strekkoder til vi vet mer om hvilke ID som må brukes i et nytt system.
Er det mulighet for å tilby sluttbrukerbetaling via nettsiden? Eksempelvis purregebyr, erstatningskrav, betaling av artikler etc.
Ja, vi regner med at denne typen funksjonalitet vil bli støttet.
Støttes SIP2 (og etter hvert SIP 3.0) som er en viktig protokoll for å utnytte RFID på best mulig måte?
Vi ønsker å støtte utlånsautomater og RFID, men det er for tidlig å si noe om hvilken protokoll som skal tas i bruk når denne funksjonaliteten skal realiseres.
Vil bibliotekene få tilgang til systemets API for utvikling av egne tjenester?
Ja, gjennom OCLCs Open Plattform-rammeverk på lik linje med andre brukere av OCLC-systemer.
Vil det være bedre valgmuligheter enn i dag for å skreddersy statistikk lokalt?
Dette er det for tidlig å si, men det er ønskelig med best mulig statistikkfunksjonalitet, og at denne har den fleksibiliteten som er nødvendig.
Kan dere si noen om fleksibiliteten med hensyn til å sette utlånstid på tvers av samlinger, brukere og lignende lokalt?
Vi anser dette som sentral funksjonalitet som bør være en del av et nytt system, men det er for tidlig å si noe om dette på nåværende tidspunkt i prosessen.
Vil nåværende SMS-funksjonalitet bli videreført og videreutviklet til å gjelde f.eks purringer, generelle meldinger på sms, mulighet for å sende til utenlandske nummer og betaling av purregebyr på sms?
SMS-funksjonalitet vil bli prioritert på lik linje med andre utviklingsoppgaver og vil bli realisert i henhold til prioriteringsrekkefølge, med mindre det nye systemet har god nok innebygd funksjonalitet for dette.
På det siste møtet i BIBSYS styre kom det frem at styringsgruppen ønsker en overgang til WorldCat Local så raskt som mulig. Hvor raskt dette kan skje er vel avhengig av hvor lang tid BIBSYS vil trenge til vasking av BIBSYS basen. Er dette aktuelt og vil det bety at vi går over til mer uferdig produkt enn det vi ville hatt klart i 2013?
WorldCat Local er et produkt i produksjon pr i dag, men vil bli kontinuerlig utviklet. Dette innebærer at jo tidligere man tar produktet i bruk, jo mer ”uferdig” vil det være sammenlignet med en senere overgang. Utfordringen er således ikke modenheten til systemet, men når vi vil gjennomføre migreringen av data til OCLC.
Vil BIBSYSMARC bestå, eller vil man i denne prosessen vurdere å ta i bruk MARC 21?
Vi har anskaffet et standard biblioteksystem – dermed er bruk av MARC21 det naturlige valget. Det er gjennom flere år jobbet med å tilpasse BIBSYS-MARC i så stor grad som mulig opp mot MARC21 innen både autoritetsformatet og på emne/klassifikasjonsområdet. Dette for at vi skal forenkle en framtidig konvertering av data i størst mulig grad og beholde mest mulig korrekte data i nytt format.
Det blir vel god støtte for søk og datautveksling, slik at kommunikasjon mot samsøk, utlåns- og returautomater, norgeslån, nasjonalt låneregister o.l. vil være enkelt å få til?
Vi har så klart til intensjon å forbedre dagens løsninger ved innføring av nytt system, men slik integrasjon vil også kreve samspill med andre leverandører, så det kan ta tid før alt er på plass.
Websøk: blir det enkelt å lokalisere dokumentene? Dvs. hvem som har det, hylleplassering og utlånsstatus?
Vi anser dette som kjernefunksjonalitet for et sluttbrukerprodukt som vil bli levert i nytt biblioteksystem.
Hva vil et nytt system erstatte av dagens BIBSYS-produkt?
Det vil erstatte dagens biblioteksystem og funksjonalitet knyttet til søk og tilgang til fulltektsdokumenter, samt bedre funksjoner knyttet til digitale dokumenter.
Det virker som om det er et omfattende system. Hvordan er det oppbygd, kan en takke ja til kun enkelte moduler?
Det er ikke lagt opp til at nytt system skal være vesentlig mer omfattende enn det nåværende. Systemet skal i følge anbudsdokumentet bygge på prinsipper om tjenesteorientert arkitektur, såkalt SOA (service oriented architecture), slik at man enkelt kan integrere det med andre systemer. Det er ikke enkelt å kun velge enkelte moduler, men det vil være mulig å ikke ta alle modulene i bruk.
Vil BIBSYS fellesskapet bestå etter overgangen til nytt system. Vil fellestanken være et bærende element videre?
Det er lang tradisjon i UH sektoren for samarbeid, både når det gjelder systemer som er utviklet i sektoren og kommersielle systemer. Vi kan ikke se at behovet for samarbeid er mindre der en benytter kommersielle systemer enn der en benytter systemer som er utviklet i sektoren. Tvert i mot kan fellesskapet bli viktigere enn før for å sikre at vi står sterkest mulig i et internasjonalt og verdensomfattende samarbeid.
Vil et nytt system bli dyrere enn dagens løsning?
Implementering av nytt system samtidig som eksisterende system skal ha en god og sikker drift vil gi merkostnader. Skifte av system vil således gi økte kostnader i en overgangsperiode. Det er søkt Kunnskapsdepartementet om midler til denne omstillingsperioden, slik at biblioteket ikke får en økt kostnad. Mye tyder på at nytt biblioteksystem vil måtte omfatte flere oppgaver enn dagens system, dermed vil også prisen kunne endre seg med endret omfang av oppgaver.
Hvordan skal innkjøpet av det nye systemet finansieres?
En mindre del av utgiftene dekkes direkte av Kunnskapsdepartementet. Majoriteten skal dekkes som i dag, av institusjonene.
Vil vi kunne beholde navnet BIBSYS?
BIBSYS er navnet på organisasjonen og blir ikke endret.
OCLC har en del tesauruser og lister (http://www.oclc.org/terminologies/). Vil det være opp til det enkelte bibliotek å velge om de vil implementere en eller flere fra denne lista?
Dette er det for tidlig å gi noe klart svar på. Det avhenger i første omgang av hva OCLC velger å integrere av muligheter i det nye systemet.
I katalogmodulen skal enkelte marc-felt fylles ut med faste verdier. Vil LC sine "MARC codes" følge med systemet, og blir disse grunnlag for verdikontroll i den nye katalogmodulen?
Generelt kan vi si at det finnes hjelpemuligheter som nedtrekksmenyer, mulighet for å lage maler (kalles Constant Data i OCLC) og hyperlenker til hjelpetekster. Men vi har ikke detaljinformasjon om disse enda.
Eierskap til dataene? Vil det være mulig å hente ut poster fra det nye systemet og bruke disse i ulike prosjekter?
Ja. BIBSYS sine registre er statens eiendom og vi gir ikke fra oss eierskap til OCLC på noen måte. Vi har fått bekreftet av OCLC at vi kan ta våre data fra WorldCat, som er beriket av OCLC og andre, og bruke disse dataene i ulike andre sammenhenger – for så å gjenninnføre dataene til WorldCat, om ønskelig.
Vil det nye systemet ha støtte for å utveksle data, for eksempel gjennom protokollene SRU og OAI-PMH?
Vi anser mulighet for datautveksling som en sentral byggekloss i et nytt system. Det er vår intensjon at det nye systemet skal støtte disse protokollene, eller andre relevante protokoller og at dette skal være en del av løsningen pr. 1.1. 2013.
Vil det være mulig å hente ut RSS-feeds over ny litteratur, gjerne på avdelingsnivå?
Å kunne lage RSS-feeds basert på søk og trefflister anser vi som en naturlig del av et moderne system. Vi regner med at dette vil være en del av den nye løsningen. Hvis ikke må vi se på løsninger for å få dette på plass.
Hvor finner vi informasjon om nytt biblioteksystem?
BIBSYS Nettsted (http://www.bibsys.no/nytt_system) vil være hovedkilden til informasjon om arbeidet med det nye systemet. I tillegg vil det komme jevnlige oppdateringer i BIBSYS Nyhetsbrev og BIBSYS-Nytt. Vi vil også arrangere informasjonsmøter i tillegg til BIBSYS Brukermøte.
Hvordan vil institusjonene bli integrert i innføringen/overgangen til nytt system?
Det er nedsatt en arbeidsgruppe, kalt ”Store linjer” med representanter fra ulike bibliotek som skal bistå BIBSYS med helhet og overblikk. Denne gruppen kan i samråd med BIBSYS opprette faggrupper der fagpersoner får komme med innspill på konkrete problemstillinger/utfordringer.
Hvilke data vil bli flyttet over til det nye systemet?
Alle nødvendige bibliografiske data vil bli konvertert til marc21 og overført til det nye systemet. I tillegg vil alle felt som lar seg konvertere, bli overført. Sekundærregistre/data som OCLC allerede har i sine systemer vil ikke bli duplisert. Et mulig eksempel på dette er deler av leverandørregisteret.
Vil det komme oppdateringer av systemet?
System vil utvikles kontinuerlig og det vil jevnlig komme oppdateringer med ny og forbedret funksjonalitet fortløpende.
Når settes det nye systemet i drift?
Det nye systemet skal tas i bruk av alle BIBSYS-bibliotek 2.1. 2013.
Hva får vi med et nytt biblioteksystem?
Vi får et system med alle nødvendige funksjoner for å drifte et bibliotek.




